Jeg lurer på om noen har erfaringer å dele rundt caching med småbarn?
Jeg har et datter som snart er 3.5 år, og lurer på om det er på tide å introdusere henne til sporten. Jeg kan jo selvfølgelig bare prøve, men det jeg er litt redd for er at hun enten
(1) vil finne det kjedelig, og miste lysten på å bli med pappa og cache i overskuelig fremtid, eller
(2) vil synes det er moro, men ikke helt forstå konseptet, og begynne å lete etter cacher overalt. Det er jo ikke alle steder en vil små barnehender skal lete etter ting.
Det er kanskje best å begynne med å finne noen når vi er på tur i skogen?
Caching med småbarn
Re: Caching med småbarn
Jeg tror tingen er å fokusere på kvalitet og ikke kvantitet i starten.
Så får man heller gå for kvantitet hvis interessen er tilstede.
Det hjelper også å velge "riktige" cacher, det vil si store og barnevennlige fremfor nanoer.
Det med bytteting kan også være et vanskelig konsept å forstå, ikke minst det med å verdsette gjenstandene.
Selv har jeg to på 9 og 12, som dessverre synes det er kjedelig. Får dem ikke med ut på tur.
Men de få gangen de er med synes jo de det er gøy.
Så får man heller gå for kvantitet hvis interessen er tilstede.
Det hjelper også å velge "riktige" cacher, det vil si store og barnevennlige fremfor nanoer.
Det med bytteting kan også være et vanskelig konsept å forstå, ikke minst det med å verdsette gjenstandene.
Selv har jeg to på 9 og 12, som dessverre synes det er kjedelig. Får dem ikke med ut på tur.
Men de få gangen de er med synes jo de det er gøy.
Re: Caching med småbarn
Generelt enig med forrige taler, og i tillegg et lite tips: Hva gjelder bytteting har jeg selv erfart at det er vanskelig å legge igjen en ting; man vil helst ha begge deler. Løsningen har vært å kjøpe inn et lite lager av den samme tingen (f.eks. 20 helt like sprettballer), da er det ikke noe savn å legge igjen én av dem. Det kan også være greit å ha med to forskjellige typer bytteting med forskjellig prisnivå i tilfelle det ligger noe litt fancy i cachen som man bare MÅ ha med seg (ikke at det skjer så veldig ofte).
Ellers er min erfaring (har 2 jenter på 6,5 og 3,5 år) at forståelsen av dette med å bytte oppover først kommer i 5-6-årsalderen. Det å alltid legge igjen en ting fra mammas eller pappas pose når man tar noe, kan man fint introdusere ved 3 år, men de skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan bytte den fine lommelykten med en (minst like fin) kongle før noe senere.
Ellers er min erfaring (har 2 jenter på 6,5 og 3,5 år) at forståelsen av dette med å bytte oppover først kommer i 5-6-årsalderen. Det å alltid legge igjen en ting fra mammas eller pappas pose når man tar noe, kan man fint introdusere ved 3 år, men de skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan bytte den fine lommelykten med en (minst like fin) kongle før noe senere.
- Raggsokk
-
- Nybegynner
- Innlegg:33
- Registrert:ons 14 nov 2012 22:24
Re: Caching med småbarn
Jeg har 3 barn, 9, 6 og snart 3.
Jeg er relativt fersk på geocaching (startet i slutten av august), men barna har syntes det har vært ganske gøy hele tiden. Det er litt som et tidligere innlegg her sa at de synes det er gøy når det skjer, men helst ikke vil gå ut for å cache.
Han på snart 3 er på mange måter den som har syntes det har vært mest stas, han har gjemt ting hjemme og sagt at det er geocache som jeg så må finne.
Spesielt stas var det for alle 3 i desember når det var julecacher med godteri i.
Ellers har 6 og 9 åringen nærmest en innbyrdes konkurranse om hvem som finner flest og synes det er aller best å cache når den andre ikke er med.
Og for å legge til: Bytteting. I nesten samtlige tilfeller har de heller villet ha det jeg hadde med fremfor det som lå i boksen. Det festligste unntaket var når han som da var 2 1/2 i august absolutt skulle ha med seg en trekvartbrukt rød Swix festevoks og vi la igjen et festlig fingertroll hvor øynene lyste om man presser rett sted.
Jeg er relativt fersk på geocaching (startet i slutten av august), men barna har syntes det har vært ganske gøy hele tiden. Det er litt som et tidligere innlegg her sa at de synes det er gøy når det skjer, men helst ikke vil gå ut for å cache.
Han på snart 3 er på mange måter den som har syntes det har vært mest stas, han har gjemt ting hjemme og sagt at det er geocache som jeg så må finne.
Spesielt stas var det for alle 3 i desember når det var julecacher med godteri i.
Ellers har 6 og 9 åringen nærmest en innbyrdes konkurranse om hvem som finner flest og synes det er aller best å cache når den andre ikke er med.
Og for å legge til: Bytteting. I nesten samtlige tilfeller har de heller villet ha det jeg hadde med fremfor det som lå i boksen. Det festligste unntaket var når han som da var 2 1/2 i august absolutt skulle ha med seg en trekvartbrukt rød Swix festevoks og vi la igjen et festlig fingertroll hvor øynene lyste om man presser rett sted.
Re: Caching med småbarn
Takker for gode tips! Det er godt å høre at ungene synes geocaching er moro, selv om de ikke alltid er like ivrige til å bli med på tur.
Bytteting har jeg aldri brydd meg om, men jeg skjønner jo at det er stas for barn. Dog, jeg har jo observert at det sjeldent er noe fint i cachene. Det kan virke som det ikke bare er barn som sliter med konseptet om å bytte oppover, dessverre.
Bytteting har jeg aldri brydd meg om, men jeg skjønner jo at det er stas for barn. Dog, jeg har jo observert at det sjeldent er noe fint i cachene. Det kan virke som det ikke bare er barn som sliter med konseptet om å bytte oppover, dessverre.
Re: Caching med småbarn
Har ikke så mye erfaring med geocaching med barn, men har lest at noen tar med seg små bytteting hjemmefra, som de sniker opp i boksen før barna slipper til, for å unngå for mange tilfeller med skuffelse over manglende bytteting.
Re: Caching med småbarn
Vi/jeg har hatt med barnebarnet på 3,5 år. Hun er ikke veldig opptatt av bytteting, men desto mer moro å finne boksen og gå med GPS selv. Sist gikk hun til to av boksene. Kommentaren til første boksen i Son, var ganske ordrett. Her er det Mor! Nå kan du åpne den! Nr 2 var Snoopy. Der ble det et fasinerende syn å se hvor oppslukt jenta var av den flotte installasjonen. Så her i gården gjelder det å finne bokser som holder mål i forhold til alderen.
- GorgonVaktmester
- Senior
- Innlegg:1103
- Registrert:fre 24 apr 2009 23:29
- Sted:Skien
- Kontakt:
Re: Caching med småbarn
Jeg tror barn er like individuelle og forskjellige som oss voksne
Noen elsker å bytte, og det er byttingen som gjør Geocaching interessant. Andre bryr seg ikke om byttingen i det hele tatt.
Noen blir lei med en gang hvis man ikke finner cachen med en gang, andre elsker å lete og blir nesten fornærmet hvis de voksne finner den og plukker den frem med en gang. (Men er det de selv som finner den fort er de stolte som haner!)
Noen liker å gå på tur og synes det blir kjedelig hvis man må stoppe for hver to hundrede meter for å logge en cache, mens andre synes det er for langt hvis det er mer enn to hundre meter mellom cachene.
Noen liker og følge med på GPS'en, vil kanskje aller helst gå med den selv, mens andre synes den bare er en forstyrrende dingseboms som tar oppmerksomheten til de voksne bort fra dem.
Noen klarer å være diskret når man cacher i urbane strøk, mens andre plukker den frem, roper "Her er den!!" og holder den høyt i været så alle skal se. Gjerne ledsaget av "Den var festet bak der!!" mens de peker på gjemmestedet.
Mitt råd er å prøve deg litt frem, finn ut hva som fenger og hva som er kjedelig. Men husk på at barna utvikler seg og endrer mening fortere enn oss voksne. Så det som var kjempegøy i dag kan være dødskjedelig i morgen ...og omvendt!
Noen elsker å bytte, og det er byttingen som gjør Geocaching interessant. Andre bryr seg ikke om byttingen i det hele tatt.
Noen blir lei med en gang hvis man ikke finner cachen med en gang, andre elsker å lete og blir nesten fornærmet hvis de voksne finner den og plukker den frem med en gang. (Men er det de selv som finner den fort er de stolte som haner!)
Noen liker å gå på tur og synes det blir kjedelig hvis man må stoppe for hver to hundrede meter for å logge en cache, mens andre synes det er for langt hvis det er mer enn to hundre meter mellom cachene.
Noen liker og følge med på GPS'en, vil kanskje aller helst gå med den selv, mens andre synes den bare er en forstyrrende dingseboms som tar oppmerksomheten til de voksne bort fra dem.
Noen klarer å være diskret når man cacher i urbane strøk, mens andre plukker den frem, roper "Her er den!!" og holder den høyt i været så alle skal se. Gjerne ledsaget av "Den var festet bak der!!" mens de peker på gjemmestedet.
Mitt råd er å prøve deg litt frem, finn ut hva som fenger og hva som er kjedelig. Men husk på at barna utvikler seg og endrer mening fortere enn oss voksne. Så det som var kjempegøy i dag kan være dødskjedelig i morgen ...og omvendt!
Reparere, Reflektere, Reformere, Resignere, Respirere, Resultere, Respektere, eh.... Pompel og Piilt!