Adopsjon av etterlatt cache?

[Makuta Teridax]

Neida, du trenger ikke være enig, men det er vel sånn ellers i samfunnet at man ikke bare kan ta det som tilhører en og gi det til en annen. Som cacheeier hadde jeg blitt ganske muggen om jeg var blitt midlertidig forhindret fra å vedlikeholde cachene mine, og senere oppdaget at cacheoppføringene mine var gitt bort til andre. Jeg har laget dem selv og har en viss stolthet i dem. Det er ikke noe man bare kan ta fra meg og gi til andre.

Men det er jo i praksis det samme man gjør når man tvangsarkiverer en cache? Ved tvangsarkivering vil i praksis eieren med den nye boksen ta ansvar for å rydde opp etter den gamle. Vedkommende skal vel ikke la cacherester ligge igjen i slike situasjoner. Om man tvangsoverfører eller tvansarkiverer er bare flisespikkeri slik som jeg ser det.

Det er ikke den fysiske boksen jeg har i tankene, men cachens oppføringen hos geocaching.com, altså det som kalles cache listing. Cacheeieren har skrevet teksten og tatt bildene og lagt arbeid i det. Geocachere som finner cachen skriver logger der de takker eieren for at hun/han viste dem stedet. Personlig synes jeg det er galt at dette skal kunne gis bort til andre uten eiers godkjennelse. Naturlig nok er jeg glad for at Groundspeaks syn er det samme, men jeg følger den praksisen de ønsker, så jeg hadde tvangsadoptert bort cacher, om det var praksisen de ønsket.

Cacheoppføringene er også på et vis cacheeierens signatur. De sier noe om cacheeierens syn på hva som er god geocaching. Om noen ønsker å se på alle cacheoppføringene som eies av en som for lengst har gitt seg, kan man fremdeles gjøre det. Ved tvangsadoptering ville cacheoppføringene kunne være spredt for alle vinder og vanskelig å finne igjen.

[Makuta Teridax]

Groundspeaks retningslinjer sier at de forutsetter at en cache som legges ut skal ligge i minst tre måneder hvis det ikke er veldig gode grunner til at den må fjernes før. Slik jeg leser dette ønsker Groundspeak at cacher skal ligge lengst mulig, og har satt 3 mnd som et "minimum". Mulig jeg leser det slik fordi jeg har en grunnholdning om at cacher skal leve lengst mulig.

Jeg oppfatter Groundspeaks holdning som: Lengst mulig, men ikke lengst mulig for enhver pris.

Jeg har jo sett at det går en god stund fra du forsøker å kontakte en eier og til du tvangsarkiverer boksen, og om vedkommende ikke reagerer og gir så mye som en lyd fra seg synes jeg egentlig ikke synd på vedkommende. At man er midlertidig forhindret fra selve vedlikeholdet er greit nok, men er man så forhindret at man ikke engang kan svare på en mail på flere måneder mener jeg det må være greit å tvangsadoptere som alternativ til å tvangsarkivere.

Cacheeiere er som folk flest. Det hender de blir akutt syke og dør. Det er vanskelig å argumentere for noe som helst – tvangsadopsjon eller annet – med at det ikke er noe synd på dem.

[bjorges]

Løsningen er enkel: Tvangsarkivering og nypublisering.

[gacrux]

Løsningen er enkel: Tvangsarkivering og nypublisering.

Støttes. Cacher som arkiveres er til det beste for alle. Det skaper plass for nye og bedre cacher.

Eneste unntak måtte være
GC16A8 Circle Nord Troms N68°58.486' E016°16.562'
Som er i fred med å arkiveres. Dette er 6. eldste nålevende cache i Norge.
Her bør noen føle seg kallet til en redningsaksjon.

[Raff1]

Det er ikke den fysiske boksen jeg har i tankene, men cachens oppføringen hos geocaching.com, altså det som kalles cache listing. Cacheeieren har skrevet teksten og tatt bildene og lagt arbeid i det. Geocachere som finner cachen skriver logger der de takker eieren for at hun/han viste dem stedet. Personlig synes jeg det er galt at dette skal kunne gis bort til andre uten eiers godkjennelse. Naturlig nok er jeg glad for at Groundspeaks syn er det samme, men jeg følger den praksisen de ønsker, så jeg hadde tvangsadoptert bort cacher, om det var praksisen de ønsket.

Cacheoppføringene er også på et vis cacheeierens signatur. De sier noe om cacheeierens syn på hva som er god geocaching. Om noen ønsker å se på alle cacheoppføringene som eies av en som for lengst har gitt seg, kan man fremdeles gjøre det. Ved tvangsadoptering ville cacheoppføringene kunne være spredt for alle vinder og vanskelig å finne igjen.

Ah, så klart. Ja, jeg er helt enig - det er greit å kunne se hva cacherene har foretatt seg i den tiden de var aktive hvis man er interessert. Dette vil bli vanskelig om alle oppføringene skulle bli endret etterhvert som cachene går i stykker/går tapt. Jeg tenkte i grunn ikke over at det er delen på nettet man så på som eierens eiendom, men det selvfølgelig fornuftig det.

[Raggsokk]

Det er ikke den fysiske boksen jeg har i tankene, men cachens oppføringen hos geocaching.com, altså det som kalles cache listing. Cacheeieren har skrevet teksten og tatt bildene og lagt arbeid i det. Geocachere som finner cachen skriver logger der de takker eieren for at hun/han viste dem stedet. Personlig synes jeg det er galt at dette skal kunne gis bort til andre uten eiers godkjennelse. Naturlig nok er jeg glad for at Groundspeaks syn er det samme, men jeg følger den praksisen de ønsker, så jeg hadde tvangsadoptert bort cacher, om det var praksisen de ønsket.

Cacheoppføringene er også på et vis cacheeierens signatur. De sier noe om cacheeierens syn på hva som er god geocaching. Om noen ønsker å se på alle cacheoppføringene som eies av en som for lengst har gitt seg, kan man fremdeles gjøre det. Ved tvangsadoptering ville cacheoppføringene kunne være spredt for alle vinder og vanskelig å finne igjen.

Ah, så klart. Ja, jeg er helt enig - det er greit å kunne se hva cacherene har foretatt seg i den tiden de var aktive hvis man er interessert. Dette vil bli vanskelig om alle oppføringene skulle bli endret etterhvert som cachene går i stykker/går tapt. Jeg tenkte i grunn ikke over at det er delen på nettet man så på som eierens eiendom, men det selvfølgelig fornuftig det.

En løsning kunne vært at Groundspeak laget en mulighet for å føre opp hvem som er 'biologisk' forelder og hvem som er 'fosterforelder'. For eksempel kunne en aktiv cacher søke om å få overta vedlikeholdsansvaret for en cache som later til å være forlatt. Nasjonal godkjenner forsøker å kontakt med eier, lykkes ikke dette innen rimelig tid blir søkeren satt opp som 'fosterforelder' til cachen. Det vil da stå "A cache by GeorgeBush (currently maintained by Raggsokk)". Skulle opprinnelig eier melde seg etter et par år og kreve tilbake cachen sin, er det bare å fjerne 'vaktmesteren' (no offense, Gorgon).

På denne måten blir alle rettigheter ivaretatt. Så blir det en vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle om cachen er såpass spesiell eller har en lang historie som gjør at den fortjener å leve videre som den er, eller om man like gjerne kan tvangsarkivere for å overlate plassen til en ny og bedre cache i samme område. Derav søknadsprosessen som beskrevet ovenfor, slik at godkjennerne har det siste ordet i vurderingen.

Så det er muligheter der det er vilje, men Groundspeak har helt sikkert gode grunner til å drive etter dagens praksis. Og det respekterer jeg. Personlig kommer jeg nok til å fortsette med å putte inn en manglende blyant eller en midlertidig loggbok der jeg kommer over cacher som helt klart ikke følges opp av eier. Så får jeg håpe jeg ikke høster for mye kjeft for det...

[GorgonVaktmester]

Jeg oppfatter Groundspeaks holdning som: Lengst mulig, men ikke lengst mulig for enhver pris.

Selve dette utsagnet er jeg enig i, men vi definerer nok "for enhver pris" litt forskjellig

Cacheeiere er som folk flest. Det hender de blir akutt syke og dør. Det er vanskelig å argumentere for noe som helst – tvangsadopsjon eller annet – med at det ikke er noe synd på dem.

Selvsagt er det synd på personer som blir akutt syke, og kanskje også dør. Men i så fall har de andre ting å tenke på enn om en cache har blitt tvangsadoptert... Men la oss ikke spikke fliser på formuleringen min... Du skjønner hva jeg mener selv om du ikke er enig! (Og det er selvsagt helt greit at du har en annen mening enn meg!)

Så det er muligheter der det er vilje, men Groundspeak har helt sikkert gode grunner til å drive etter dagens praksis. Og det respekterer jeg. Personlig kommer jeg nok til å fortsette med å putte inn en manglende blyant eller en midlertidig loggbok der jeg kommer over cacher som helt klart ikke følges opp av eier. Så får jeg håpe jeg ikke høster for mye kjeft for det...

Som om jeg skulle sagt det selv Jeg går kanskje litt lenger og bytter en defekt boks eller to også, men ingen ting som krever endring av cachen som gjør at godkjenner må involveres.

Og dermed kan vel denne meningsutvekslingen avsluttes?

[Makuta Teridax]

Cacheeiere er som folk flest. Det hender de blir akutt syke og dør. Det er vanskelig å argumentere for noe som helst – tvangsadopsjon eller annet – med at det ikke er noe synd på dem.

Selvsagt er det synd på personer som blir akutt syke, og kanskje også dør. Men i så fall har de andre ting å tenke på enn om en cache har blitt tvangsadoptert... Men la oss ikke spikke fliser på formuleringen min... Du skjønner hva jeg mener selv om du ikke er enig!

Kanskje er det flisespikking for deg, for når du skriver at det ikke er synd på cacheeiere som ikke svarer, virker det som om sykdom og dødsfall er noe du hverken har måttet forholde deg til (i geocache-sammenheng) eller engang tenkt over. Imidlertid må Groundspeak og vi reviewere av og til forholde oss til dette. Selv om folk er syke, er de ikke nødvendigvis likegyldige til hva som skjer med cachene sine (jf. det du skrev om at folk som er syke har annet å tenke på enn om en cache er blitt tvangsadoptert). Og også når folk dør, er det ikke nødvendigvis likegyldig hva som skjer med cacheoppføringene deres. Det er f.eks. vanlig at de etterlatte ønsker at cacheoppføringene skal bli stående slik de var, som et minne om cacheeieren og det som for cacheeieren var en kjær hobby.