Det må jo være lov å synse og mene, selv om man ikke er utdannet jurist vel? Det er vel det et demokrati i bunn å grunn er; retten til å ytre en mening om hva man ønsker, selv om man ikke har peiling på hva man prater om!
Når det gjelder §1 som du refererer til, så er jo det bare en opplisting av hva som er et åndsverk. Mao. kart er et beskyttet åndsverk, og er i så måte beskyttet av "Lov om opphavsrett til åndsverk." §39h er en del av åndsverksloven som omhandler "forbrukerens" rettigheter ifm. dataprogram og databaser, og implisitt ekskluderer det ikke digitale kart.
Problemet er at når kart går over i digital form, hva er det da? Er de kart i tradisjonell form, har de gått over til digitale medier, eller noe midt i mellom?
Min påstand er at når et kart har blitt digitalt,
og man bruker kopisperrer på det kartet som er like det man finner for andre digitale medier (dataprogram, musikk, film), så er det naturlig å tenke på et digitalt kart som et digitalt medie. Da vil §39h være høys relevant!
Når alt kommer til alt, så mener jeg det bør være lov til å bruke sunn fornuft. Problemet i dette tilfellet er at Garmin har en funksjon som gjør at man kan lage sine egene "kartdatabaser" på en minnebrikke og legge dem inn på sin GPS.
Disse nye Topo Premium kartene "ødelegger" den muligheten da de bare blir gitt ut på SD kort som ikke kan leses i Mapsource/Basecamp. (Så vidt jeg har forstått, jeg har ikke kjøpt Topo Premium kart selv, så har bare hørt hva folk sier på forumene)
Da mener jeg man er på trygg grunn når §39h sier: "Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet"
Formålet her er altså å benytte seg av en funksjonalitet GPSen har, som en forbrukerfientlig kopisperre har "fjernet".
Vil man hevde at et digitalt kart ikke er et dataprogram, så kan jeg være enig med det. Men hva er det da? Det er digitalt innhold i hvertfall, og da er det naturlig å tenke på det som en database, siden det ikke er nevnt "digitale kart" spesifikt i åndsverksloven.
§39h sier: "Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse av denne. "
Det å benytte seg av en funksjonalitet som er innebygget i "alle" Garmin GPSer, mener jeg er godt innenfor "normal utnyttelse" av "databasen"...
Vel dette var mine tanker rundt dette. Det er ikke lett, da hele lovverket egentlig burde vært skrevet om på nytt, all den tid vi i de siste årene har hatt en så stor "revolusjon" inne digitale medier. Det tillegget som kom i 2005 fører egentlig bare til mere forvirring og tvil, da det på enkelte punkter kan virke som forskjellige paragrafer er selvmotsigende.
Slik som i §53 og §39h, som i bunn og grunn sier:
"Det er lov å forandre mediene slik du ønsker for å få normal funksjonalitet, og du har lov å bruke mediene på den "avspilleren" du selv vil (§39h), men du har ikke lov å omgå kopisperrer som produsenten har lagt inn. (§53)"
Hva gjør man da når man er nødt til å bryte §53 for å kunne kreve sin rett i §39h??