Bare jeg som føler meg som en "tulling" når jeg snoker rundt

Alt om geocaching
skarboe
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg:20
Registrert:tir 15 mai 2012 20:56
Re: Bare jeg som føler meg som en "tulling" når jeg snoker r

Legg inn av skarboe » lør 18 aug 2012 00:29

Fin historie:
Leter etter en cache på en rimelig travel bussholdeplas...
Flere forsøk, men for mange mugglere. Kommer tilbake på kvelden, med forsterket manskap. Fortsatt formange mugglere, now what...
Da sier min med cacher rimelig høyt "vi kommer fra kontrollverket og må sjekke alle benker for slitasje" Alle reiste seg, benk etter benk så vi fikk sjekket LOL
Den lå ikke der, men ca 20 m unna. Men steike god historie lell.. ^^

E-Lie
Bruker
Bruker
Innlegg:204
Registrert:man 04 jul 2011 14:46

Re: Bare jeg som føler meg som en "tulling" når jeg snoker r

Legg inn av E-Lie » lør 18 aug 2012 08:27

skarboe skrev:Fin historie:
Leter etter en cache på en rimelig travel bussholdeplas...
Flere forsøk, men for mange mugglere. Kommer tilbake på kvelden, med forsterket manskap. Fortsatt formange mugglere, now what...
Da sier min med cacher rimelig høyt "vi kommer fra kontrollverket og må sjekke alle benker for slitasje" Alle reiste seg, benk etter benk så vi fikk sjekket LOL
Den lå ikke der, men ca 20 m unna. Men steike god historie lell.. ^^
Og en himla god logg! Kort og konsis og fremkaldt en latter her jeg sitter alene!

famv17
Junior
Junior
Innlegg:97
Registrert:tir 08 mai 2012 19:47

Re: Bare jeg som føler meg som en "tulling" når jeg snoker r

Legg inn av famv17 » lør 18 aug 2012 09:24

Chevy-lpg skrev:Jeg har ikke helt fått taket på dette enda. Det er mulig det er pga min personlighet som gjør det.

Når jeg går rundt og leter etter cach så føler jeg meg som en dust av og til. I min hverdag er det kun folk som har noe å skule som snoker rundt i busker og kratt, eller frekventerer alt for mye rundt et bestemt sted i voksen alder.

Det går helt greit i skog og mark der det er fullstendig utenfor allfarvei.

Er jeg alene om dette her på forumet?
Enig, i begynnelsen følte jeg at alle så på og lurte på hvor i all verden jeg hadde gjort av støttekontakten min. Men etterhvert har jeg lært meg noen triks.

Urbane cacher tar familien sammen og helst sammen familien til svoger også.
Da blir vi en bønsj på 8 stykker og en hund. Ungene er 2, 3, 8 og 10.
Ikke mange som gidder å finne ut av hva hvert individ driver med da.

Skau-cacher tas selvfølgelig alene, men helst sammen noen for hyggens skyld.

Av og til er det noen som spør om vi har mistet noe, leter etter noe etc. Alt etter dagsformen og den som spør blir forklaringen enkel eller utfyllende.

Den enkle varianten er at vi er med på en lek som går ut på å finne poster.
Den lange inkluderer verdensomspennende med nærmere 1,8 mill cacher, GPS-koordinater, egen websider for hver cache/post, forskjellige typer, alle kan delta og alle kan legge ut etter gitte regler osv.

Men om jeg tar en urban alene er essensen i fremgangsmåten å sondere terrenget, finne GZ, lese hint, sjekke spoiler, lese noen logger så gå konkret til verks uten å bry meg om omgivelsene. Blir det allikevel for "kleint" gir jeg meg å tar den en annen gang når vi er samlet "hele troppen".
Bilde

Svar