Cointest: Din beste geocachinghistorie fra 2011

[mamoreb]

Hei,

Kjeder meg litt her jeg sitter og hoster etter litt for iherdig geocaching i romjula... Så jeg drar igang en liten cointest.

En cointest er en konkurranse (engelsk "contest") der du kan vinne en geocoin. Altså en coIntest.

REGLER:
1. Du deltar i "cointesten" ved å poste et svar på dette innlegget, der du forteller din beste geocachinghistorie fra 2011. En flott tur, en flau hendelse, et statistikkstunt, et bra event e.l. - gjerne med et bilde, men ingen spoilere (ikke beskriv eller vis bilde av den flotteste cachen du fant).
2. Hvert medlem av forumet kan delta én gang.
3. Frist for å delta er søndag 15. januar kl 23.59.
4. Jeg bruker en tilfeldig nummer-generator for å trekke et innlegg-nummer som vinner. Jeg kommer altså ikke til å velge det "beste" svaret - men jeg blir glad om dere ikke bare poster for å poste. Skulle jeg trekke ut et innlegg som ikke er gyldig som deltagelse (kommentarer på andres innlegg e.l.), trekker jeg på nytt.
5. Hvilken geocoin man vinner er hemmelig inntil videre - jeg plukker den ut av skuffen min og sender den i posten etter fristen.
6. Hvis det viser seg at jeg bør lage noen flere regler, har jeg lov til det.

[Indrebø]

Jeg hadde tatt alle cachene i Ulka serien tidligere på høsten, og hadde kun bonus cachen Ulka's Utfordring igjen. (http://www.geocaching.com/seek/cache_de ... 92aa6b1b2d)

Satte meg i bilen og kjørte mot Sørumsand. Tok et par cacher først, bl.a en av grensecachene på fylkesvei 278.
Deretter kjørte til parkeringen ved Varsjøen da jeg mente at cachen ikke lå så langt unna der.
I følge GPSen var det ca 1 km fra parkeringen så dette skulle være en grei tur selv om ettermiddagen og mørket var nærmere enn planlagt.
Jeg spaserer langs vannet et stykke før jeg følger GPSen innover skogen.
Jeg går og går, og kommer etter en stund frem til et vann. GPSen viser da at cachen er 200 meter unna, på den andre siden av vannet.
Tiden hadde gått fortere enn jeg hadde trodd og mørket kom snikende på.
Jeg hadde kun en LED hodelykt og lys på mobil, så jeg bestemte meg for å avbryte.
Ville ikke gå den ekstra runden for å komme til andre siden av vannet, da var det bedre å komme seg tilbake til bilen før det ble for mørkt.

Jeg tenker da at jeg bare kunne gå langs vannet for da ville jeg før eller senere komme tilbake til parkeringsplassen hvor bilen min stod.
Etter en liten stund kom jeg til enden av vannet, men der var det ingen parkeringsplass.

Her skulle man tro at det bare var å bruke GPSen og navigere seg fint tilbake til start men så lett var det ikke.
Min GPS har litt begrenset plass for navn og beskrivelser, så alle parkeringskoordinater ligger inne med navn som "PK+kode".
Dermed er det ikke så lett å si hvilken som er hvilken. I tillegg er beskrivelsen på disse child waypointene er på GPSen så dårlig at det ikke er mulig å si hvilken parkering det er snakk om.
Ei heller hadde jeg lagret posisjonen jeg startet på eller startet tracking slik at jeg kunne bruke dette for å komme meg tilbake.

Hjemme ventet kona og ungene, og jeg som bare skulle være ute et par timer stod nå uten mobildekning og fikk ikke sagt fra at jeg hadde rotet vekk i skogen.
Pulsen steg litt, men heldigvis hadde jeg en cache inne som jeg visste hvor var slik at jeg hadde et referansepunkt....4 km unna.
Bedre enn ikke noe tenkte jeg og satte kursen mot den cachen.
Etter 5-10 minutter kom jeg til en grusvei og bestemte meg for å følge den. Hadde gått en stund til da jeg kom til et kryss med skilter som pekte i alle retninger.
Siden jeg (åpenbart) ikke er kjent i området så var heller ikke dette noe særlig til hjelp.

Bestemte meg for å ta av fra veien og forsøke veien mot Skihytta da jeg tenkte at det kanskje var den hytta ved parkeringen der jeg startet.
Magefølelsen var ikke helt bra og etter knappe 500 meter snudde jeg, gikk tilbake til skiltene og fortsatte i samme retning som jeg hadde i utgangspunktet.
Drøye 20 minutter senere kommer jeg til en bom og noen hus, og like etter det ankommer jeg fylkesvei 278 ikke langt unna der jeg plukket opp grensecachen tidligere.
Da vet jeg omsider hvor jeg er, ringer kona og informerert om hva som hadde skjedd.
Broren til kona bor i nærheten, så jeg ringer han og spør om han kan komme og plukke meg opp.
Fra der jeg ble plukket opp var det omtrent 4,5 kilometer å gå tilbake til bilen hvis jeg skulle ha fulgt veien.

Det endte godt, jeg kom helskinnet hjem om enn med litt såret stolthet.
Jeg har i ettertid klart å få bedre navn på child waypoints slik at det er mulig å bruke dem uten å ha en oversettelses tabell.
I tillegg har jeg lært at det kan være lurt å lagre startposisjon og sette på sporing når man starter å gå.

Til jul fikk jeg forøvrig et kompass av konas bror, han mente det var på sin plass.

[Synth75]

Fint tiltak. Jeg håper å lese om gode og morsomme opplevelser. Fine logger fra spesielle opplevelser er artig å lese, men siden logger utenom sitt kjerneområde ofte går en hus forbi, hadde det vært fint med en samling fra hele landet på det beste her.

Jeg får trekke frem en meget god opplevelse. Årets siste soloppgang skal sees fra en topp i Oslomarka. I år ble det Oppkuven i Krokskogen og cachen Bernhard #30 Tower of power.

Etter start hjemmefra kl 0515 og trasking i en drøy mil innover til Krokskogens høyeste topp, ankom vi tårnet en snau time før soloppgang. Vi gikk i områder som var uberørt av mennesker siden siste snøfall for en stund siden. Vi fikk se soloppgangen fra tårnet på Oppkuven der den steg opp over Romeriksåsene og den cachen vi i fjor så soloppgangen fra, mens vi feiret med kanapeer, champagne og stjerneskudd. Senere trakk vi ned fra tårnet for å varme kakao og wienerpølser.

Opplevelsen av å ha dette flotteste området av Oslomarka for seg selv og slowcache på en slik måte, samtidig som alt var perfekt med vær og vind, var helt spesielt.

Det blir nesten litt mye å legge ut her, men historiene og 19 bilder fra turen til gasmo og undertegnede ligger på denne cachen: http://www.geocaching.com/seek/cache_de ... ?wp=GCJHV2

Årets siste soloppgang fra cachen:

[Alma]

Høres og sees ut som en fantastisk fin opplevelse! Det er dette vi forbinder med det den beste form form for geocaching! Lykke til videre og godt nytt år!

[hstad]

hei, har ingen veldig spennende historie å bidra med, men dette er den turen eg husker best ifra 2011.

Var i USA i forbindelse med jobb i nærheten av ein liten by som heter Jackson (ikkje langt fra Memphis, Tennessee). Ikkje langt unna var det ein Mini Power trail på 20 eller så cacher. denne måtte eg selvfølgelig prøve meg på:)
sto opp grytidlig (ikkje vanskelig når man fortsatt er på norsk tid) og la avgårde i leiebil ved femtida om morgonen. selve Powertrailen gikk parallelt med ein motorveg, langs ein grusveg som snodde seg litt att og fram. Nå var dette ute på bondelandet og lokalbefolkningen langs ruta her var nok ikkje dei som tjente mest. Tanken på banjospillende folk i snekkerbukse med hagla over skulderen slo meg meir enn ein gang . ein annan ting som også gjorde denne turen litt spennende var at eg ikkje visste kva slags farlige edderkopper og slanger som fantes her. men eg overvant redselen og cachet i vei. Heldigvis såg eg verken Rednex, edderkopper eller slanger på turen, men eit par hunder fulgte meg eit stykke på veien og var rimelig forbanna virka det som (ikkje vant med trafikk der). klarte til slutt å riste av meg hundene, og gjorde ferdig trailen på ca ein time. vel tilbake på hotellet var det å hoppe i dusjen og gjøre seg klar til ein lang arbeidsdag på eit skytefelt. ute av dusjen ser eg noko svart på underarmen, og til min store skrekk (pysa som eg er) satt det ein flått der, i ferd med å bore seg inn. fikk knipsa den vekk i siste liten, og deretter fulgte en nøye undersøkelse av hver einaste krik og krok på kroppen. har aldri studert kroppen min så nøye trur eg . heldigvis var det ingen fleire.
Selve turen endte opp med 15 funn og 5 DNF, cachene var plassert litt her og der, i trær og busker, gjerder og på bakken. Ingen kvalitetscacher akkurat, men det er moro å ha prøvd ein powertrail, selv om den var liten.

[Raggsokk]

Hvis det ikke anses for juks, limer jeg like godt inn loggen min fra GC30JHZ Skinnesfjell her. Jeg ser ikke noe poeng i å skrive alt om igjen...

28/7-11:
Etter først å ha sikret meg et FTFC fra Vardekollen på den andre siden, tenkte jeg at denne ville bli enkel i forhold. Planen var lenge å kjøre opp skogsbilveien som går til Otterstadvann, men i siste liten oppdager jeg to små detaljer som gjør at jeg ombestemmer meg: Veien står merket med 'stengt/bom'-symbol på GPS-kartet, og cacheeier har oppgitt et parkeringskoordinat på den andre siden av fjellet. Dermed gir jeg opp planen min og følger cacheeiers vilje. Fortsatt lurer jeg på om dette var lurt, eller om det hadde gått an å ta 'bakveien'. Kanskje noen kan belyse dette for meg en gang så jeg får ro i sjelen. Slik det nå ble hadde jeg 280 høydemeter foran meg istedet for de antatte 60. Og bena kjente fortsatt turen til Vardekollen...

Slik det nå ble parkerte jeg på oppgitt veipunkt og bega meg oppover. Skogsbilveien gikk snart over til traktorvei, traktorveien grodde igjen og ble til en sti, stien ble full av vann og ble til et utydelig søkk i terrenget, og til slutt hadde jeg problemer med å se spor etter tidligere ferdsel her i det hele tatt. Legg til at det var varmt, fuktig og konstant oppoverbakke, og du har en perfekt forklaring på hvorfor et par hundre Hvittingfoss-fluer syntes at jeg var dagens høydepunkt og ville være med meg hele veien til topps. Underveis begynte jeg å lure på hvorfor jeg egentlig holdt på med denne sporten igjen. Litt lenger oppe begynte jeg å bekymre meg om hvordan luftambulansen skulle finne meg her oppe. Enda litt lenger oppe hadde jeg en koselig prat med tre lyserosa elefanter som skulle til seters å gjøre seg fete, og så - var jeg plutselig oppe på den øverste veien.

Oppe på veien var livet som før igjen, og selv om fluene insisterte på å følge meg hele veien lå tungsinnet igjen nede i lia. Hva var det jeg hadde tenkt på der nede; gi opp på vei til en mulig FTF? Hah! Det skulle tatt seg ut! Opp til toppen gikk det til og med en skiltet sti opp fra veien, og etter langt om lenge - tre kvarter, for å være nøyaktig - sto jeg endelig på toppen av Skinnesfjell og kunne ta inn over meg en praktfull utsikt som rettferdiggjorde hele slitet. Her ble jeg stående lenge og bare nyte livet og utsikten, før jeg tok meg sammen og satte igang med det jeg kom for.

Cachen ble raskt funnet; etter Vardekollen var det bare å se etter lignende tegn på en gjemt skatt, og der lå den, akkurat som den skulle. Også her ventet en blank logg og FTF-sertifikat, så da var dagens mål oppnådd! Glemt var alle tunge tanker om slitet på tur opp. Turloggen på toppen ble også behørig signert, så da har jeg vel bidratt med en hel krone til Hvittingfoss IL i dag.

Så til hjemturen, som begynte bra, men etterhvert som stien ble grønnere og grønnere fikk meg til å angre som en hund på at jeg ikke hadde på sporloggen da jeg gikk opp. Jeg klarte dermed å gå for langt før jeg tok ned til venstre, og endte opp på et fryktelig bratt sted som jeg ikke klarte å komme ned fra. Jeg ble derfor gående litt skrått tilbake igjen i retning av punktet der stien på GPS-kartet sluttet, og fant etterhvert en sti som ledet i riktig retning. Takket være moderne teknikk i skjønn forening med tidligere fotgjengere i fjellet - de være seg to- eller firbeinte - fant jeg altså veien tilbake til bilen og sivilisasjonen. En aldeles forferdelig strabasiøs tur var endelig over, og favorittpoeng er herved utdelt for en minneverdig opplevelse og en cache som er verdt hver eneste stjerne på terrengskalaen. TFTC!

Til senere besøkende anbefaler jeg:
- Godt fottøy, fortrinnsvis vanntette turstøvler
- Rikelig med drikke
- Flåttpinsett i beredskap hjemme (jeg fant én)
- Sporlogg i stilling 'På', og kjennskap til hvordan man bruker Trackback på GPSen
- En god kikkert (det burde være straffbart å dra hit uten, jeg skammer meg)
- Godt humør, gjerne ditto turfølge
eller alternativt til alt dette:
- Prøve ut 'bakveien' til Skinnesfjell

Husk: Hva du enn tenker etter å ha lest denne loggen: Utsikten fra toppen er verdt det. God tur!

[pdahl]

Noe av det jeg syntes er gledelig i 2011 er at Drammensdistriktet har kommet med på cache-kartet, med mange hyggelige og ivrige cachere.

For et år siden var det kun noen få cacher i området, og nå er området nesten fylt opp fra Svelvik til Vestfossen, til og med med egen julekalender.

Noe som viser entusiasmen i distriktet var jeg del i like før jul. Jeg var en tur ute etter julecacher langs Drammenselva, og kl. 09.15 var jeg i Mjøndalen og sjekket tilfeldig på nettet om det var noen nye cacher i området, og det var det. Julecachen var lagt ut et kvarter før, og jeg var bare 2 kilometer unna. På vegen opp til cachen kjørte jeg forbi en flokk løpende ungdommer, som nesten stoppet meg for å se om det var noen kjente i bilen. Dette viste seg å være en gjeng unge cachere, hvor en hadde fått melding på sin telefon om at det var en ny cache i nærheten, og hadde da spurt læreren sin (Eikerkongen?) om de kunne ta opp jakten. Læren hadde da sagt at de som hadde eget nick registrert fikk lov til å løpe, hvorav 7 stykker i klassen forsvant ut døra.

Det skal nevnes at både de og jeg kom for sent til å bli førstemann, men sjokolade fikk vi.

[whoelse]

Jeg vil gjerne bidra med å fortelle om det store prosjektet nordreaker og jeg hadde for 2011: Ringerike Ultimate serien til kosunde:

• Ultimate East

• Ultimate West

• Ultimate North

• Ultimate South

• Ultimate High

Vi tok noen av cachene sammen og noen hver for oss. Vi siktet nøye på været via yr.no og det var mange flotte turer:

North gikk vi i litt duskregn i gammel urskog og gammelt hugstfelt som var pyntet med vakre, store hvite orkideer. Flott utsikt over dalen og artig kulturhistorie. East gikk langs en fascinerende bygget skogsbilvei, veldig bratt og det var hett i sola! Så utsikt og vind på toppen smakte ekstra godt etter de varme bakkene.

Toppen av turer var selvfølgelig Ultimate High som vi også gjorde i fantastisk vær, men med ganske vått terreng etter en del regn dagene før, så definisjonen av «tørt» ble våtere og våtere. Vi brukte god tid og nøt turen. og da vi endelig var tilbake ved bilen var vi enige om at det var bedre med en så flott cache på 8 timer enn 8 cacher på en time…

Til slutt hadde vi en flott finale med «Do The Wave» i strålende klart høstvær. På denne turen ble det servert festmåltid med bl.a. sopp plukket på turen. Vi spiste, mimret om de fine turene mens vi nøt ettermiddagssolen og fin utsikt mot mange av de stedene vi hadde vært innom før i serien. En stor overraskelse ble det også at vi ble second to find på Do the Wave ett år og en måned etter første-dame gurimalla. Men jeg tror almaogpaal ble enda mer overrasket da de kom dagen etter og oppdaget at vi hadde vært der dagen før

Her er noen bilder fra turene: http://flickr.com/gp/whoelse_north/2zB07p/

Benytter anledningen til å takke kosunde for en flott serie – og jeg vil anbefale alle som bor i nærheten til å ha dette som et prosjekt for 2012!

[mamoreb]

Takk for fine bidrag, alle sammen!

Det er fortsatt en drøy uke igjen, så jeg håper på flere gode historier. Det er helt i orden å kopiere fra logger man har skrevet tidligere, poenget med denne cointesten er bare å få delt de gode historiene med flere.

[mariusno]

Så mange historier, men hvilken skal man velge?

-FTF race oppover skogen mot ehaa, med marlin85 på slep. Dette er vel det mest orienterings-like geocaching jeg har vært med på.
-En av de mange utrolig kule installasjonene jeg har funnet.
-Den dagen med solskinn og en flott tur med geocaching.

For å velge en, så kan jeg ta løsningen av Energy-serien i Sande. Dette var en utfordrende og lang cachedag. Det startet tidlig med at bjørnarno og marlin85 startet på enkelte av denne serien. Etter jobb hang jeg meg på, og cachene tok oss med til kjente og ukjente steder i området. Ikke var det dumt at vår cachemobil for dagen var en "Willys jeep"(Willys MB) som klatret seg frem overalt vi skulle. Været var vi heldig med, og med grill-pauser imellom gjorde dette til en topp dag.

Alle disse disse cachene ble pulisert på tidspunkter ingen av oss hadde mulighet for FTF-race, så når det dukket opp et par bonus-cacher var vi gira!

Etter å ha samlet mang en geocache for å jobbe oss mot bonus-cachene, stod vi igjen med en mystery som inneholdt en del ac koden, her orket vi ikke å klø oss i hodet mer. Løsningen ble derfor programmert og sammen med lokalkunnskap kom vi oss frem til et startsted for første bonus.

Uten å spoile for mye av denne cachen, kan jeg fortelle at den tok oss til flere øyer, og med mye leting i busker og kratt. Klokka var nå begynt å nærme seg 22/23 tiden, men vi fortsatte i mørket, med en muglerfar liggende med på vannet for å plukke oss opp. Etter å ha beveget oss mellom krattskog som raslet, og tydlig dyr som fulgte med på hvor vi var, fant vi sluttcachen. Blank loggbok og en delkode for neste cache, samt en fantastisk utsikt over det mørklagte havet.

Da var det inn med båt og tilbake til hytta som var operasjonssenteret for dagens cache-operasjon.

Da vi dekoder neste del av mysteriet dukker neste steg opp. Og det er bare noen få meter unna! MEN, man må løse en puzzle... NÅ? klokka 23.30... Vi setter i gang, men blir ikke klokere. Vi tar med oss det vi trenger (Dette får bli en overraskelse til neste besøkende) og beveger oss mot punktet, for å se om noe kan løses på stedet.

Vi finner stedet, og setter i gang med løsning. En ordentlig kul installsjon! Men det skal enda gå 1,5 til 2 timer før vi står med en åpnet boks. Klokka var nå begynt å nærme seg 2 på natta, og vi hadde nok en gang en tom boks i hånda. Kjempefornøyde og glade satte vi nesa hjem for å sove. Klar for jobb neste dag.

[AAHydeAndSeek]

Denne er kjent for en del men må være en av våre (A1 og A2) sine mest minnerike turer i 2011. Solve the problem - Seek the answer (http://coord.info/GC1E1T2) i Mo i Rana.

Denne dukket opp på listen over Topp 10 ikke logget cacher etter at den ikke var logget på slutten av 2010 og var publisert i juli 2009. En 5 stjernes mystery som jeg er litt hekta på . November 2010 etter å ha sett på den på en kveld kom løsningen plutselig, som de gjør med denne typen. Enten man ser den eller ser den ikke. Svar var mailet til Mo i Rana og bekreftet men en tur til Mo var ikke planlagt med det første! Men vinterfeire i 2011 hadde vi forløpig ingen planer for. Det gikk ikke mer en et par sekunder etter jeg spurte A2 om hun kunne tenke seg en vinterferietur ditt før svaret kom JA JA JA

Men hva var sjansen at noen andre skulle logge først? Stor tenkte jeg, dermed boooket ikke turen før et par uker før.

Turen startet i Oslo med toget til Trondheim og så natt tog mot Bodø videre til Mo i Rana. Tiden i Trondheim var brukt på leting etter Trondheim stasjonscache som endte med en DNF . Etter 14 timer på reise ankom vi Mo i Rana litt før kl 6 om morningen som hadde plutselig fått sitt verste snøfall i mange tiår. Over en halv meter i løpet av dagen før. Heldigvis hadde cacheeieren vært snill og kjørte ut og gravde fram cachen som var da under en snøhaug på over 1 meter. Ikke nok med en halv meter med snø men temperatur hadde da synket til en kjølig 15 minus.

Bussen som skulle ta oss videre fra stasjonen aldri kom og dermed var det en tur på litt over 3km videre til gjemmestedet. Heldigvis var nå cachen lett å finne men nesten umulig å skrive med stivfrossne fingrer. Da ble det nok med bare; dato, A1+A2:-) i loggen.

Midt på dagen traff vi cacheeieren og ble overrakt en fin FTF gave eller gaver. Hun også spanderte lunsj.

På grunn av været klarte vi å grave fram bare et par cacher til før vi måtte søke til varmen inne. Toget hjem tok like mange timer og vi sov stort sett hele veien begge to.

Det er fremdeles bare vi to som har funnet cachen noe som gjør gleden desto større.

Nå selvfølgelig lurer A2 på hva vi skulle finne på i vinterferien i år. Noe forslag.......

[Asolli]

Kan jeg skrive en historie fra i år? Har en bra en fra gårsdagens tur.

[krl69]

Kan jeg skrive en historie fra i år? Har en bra en fra gårsdagens tur.

Erru gæren? Det står jo klart og tydelig i topicoverskriften at det gjelder historier fra 2011. Det bedrives ikke tolkninger i Geocaching!

[ingsve]

Kan jeg skrive en historie fra i år? Har en bra en fra gårsdagens tur.

Erru gæren? Det står jo klart og tydelig i topicoverskriften at det gjelder historier fra 2011. Det bedrives ikke tolkninger i Geocaching!

Jeg syns du skal skrive den her. Geocaching er da for induvidialistene - du har lyst til å fortelle, jeg har blitt nysgjerrig og har lyst til å lese, trådstarter avgjør om den kommer med. Trenger ingen regler for dette -heller

[Asolli]

Venter til neste år jeg, da.