Minicacher i skogen

[hawthorneno]

Tok noen cacher i Lillomarka i dag, og det slår meg hvor mye "smått" det er der ute. På steder hvor man kunne gjemt unna en bil, ligger det cacher som passer like godt i et veikryss i sentrum. Det må være flere enn meg (og mine barn) som synes er litt kult med cacher som er litt større enn en filmboks? Eller er "bytteting" og store travelbugs helt ut om dagen?

Noen som har tanker om det?


-Jørn

[Raggsokk]

Min personlige rettesnor er at man bør gjemme så stor boks som stedet tillater uten at boksen blir funnet tilfeldig. Med mindre man ønsker å oppnå noe med en mindre boks, altså lage cachen vanskeligere. Men dette er som sagt meg og min mening.

[esbjug]

Har cachet litt rundt om i Norge, og det kan noen ganger virke som om cacheutleggene er like i ulike områder. Var oppe i Sandnessjøen i fjor høst, og der var det mange små bokser, nanoer og små bokser flere plasser. Av egne utlegg, er nok mange av boksetypene like. Slik er det gjerne for mange geocachere.
Det er nok mange grunner til valg av boksetype, men vil man unngå mye vedlikeholdsjobb er selvsagt en romslig boks bedre enn en liten. For mange er det sikkert billigere å legge ut en liten boks enn en større en. Kanskje det spiller inn?
Det beste er kanskje å ha med flere bokser ut ved utlegg, og prøve å få til den mest romslige på det stedet man har valgt ut.

[Lysholmer]

Jeg har ofte tenkt på det samme. Når jeg er sammen med mine barn på tur, er det å finne bytteting det helt store. Og det trenger ikke å være rare greiene, ting som jeg selv synes er svært nære å kunne karakteriseres som søppel skaper ofte stor lykke. Når jeg er på tur alene bryr jeg meg ikke om størrelsen på cachen, da bytter jeg så godt som aldri noe uansett. Dette vet jeg også gjelder mange andre som er over den første ungdommen. Så kanskje svaret ligger her - at de som har sett gleden barn har over å finne disse byttetingene er mer påpasselige med å legge ut cacher egnet for bytteting enn de som ikke har hatt denne erfaringen?

[sven-egil]

Problemet med bytteting er evnen med å forsvinne, hjelper ikke å legge ut en kjempeboks når den går tom på null komma svisj...

[whoelse]

Hmm, tror dette er bare noe å venne seg til. Det har, så lenge jeg kan huske (fra ca 2005 vært en og annen forbausende liten cache i skogen, i hvert fall i Nordmarka - både syd og nord, øst og vest.

Jeg har funnet Groundspeak kapsler, filmbokser, Läkerol bokser m.m. Men også mange fine og store bokser - noen med masse fine bytteting mens andre domineres av barnåler og rusk evt. badet i vann med pappmasje-logg. Andre igjen er kanskje store og fine, men de ligger gjemt i en diger, sølete ur med brennesle og er umulige å finne på under en time og/eller uten store blemmer og sår

Problemer med plassering og utforming kan være nevnt i diverse logger for cachene, men ingen ting blir gjort. Så jeg har resignert... og gleder meg over de fine stedene jeg kommer og så er en flott cacheboks en ren bonus Og så gjør jeg så godt jeg kan med de cachene jeg selv legger ut.

Kan sterkt anbefale triks jeg har lært fra flere cachere med barn, nemlig å ha med en egen pose med bytteting som barna kan velge fra hvis innholdet i cachen er for trist og skuffelsen fra den/de små er stor.

[hawthorneno]

Problemet med bytteting er evnen med å forsvinne, hjelper ikke å legge ut en kjempeboks når den går tom på null komma svisj...

Ja, når du nevner det... Tror ordet "bytte" glipper hos mange

[Hvammen]

Det at man skal bytte er veldig viktig. Småtassene synes det er fantastisk å finne disse tingene, og far og mor er fornøyde når barna lærer seg å legge igjen noe fint til noen andre. En god lærdom å bytte oppover! I starten var dette vanskeligere, men nå kan de finne på å legge igjen en ting uten å ta noe selv. Bare for at det skal ligge noen skatter til nestemann.

[Isa]

Min personlige rettesnor er at man bør gjemme så stor boks som stedet tillater uten at boksen blir funnet tilfeldig. Med mindre man ønsker å oppnå noe med en mindre boks, altså lage cachen vanskeligere. Men dette er som sagt meg og min mening.

Enig!

[NinjaCarr]

Min personlige rettesnor er at man bør gjemme så stor boks som stedet tillater uten at boksen blir funnet tilfeldig. Med mindre man ønsker å oppnå noe med en mindre boks, altså lage cachen vanskeligere. Men dette er som sagt meg og min mening.

Enig!

Tiltredes her også!

Praksisen min har i det siste endret seg fra "må alltid ta alle cacher i området", til håndplukking og filtrering. "Mikro i skog/steinmur" havner nederst på listen, hvis ikke det er noe spesielt med dem. (Kreativ utforming eller et sted som fortjener et besøk uansett.)

[ninad]

Jeg tror det er flere barnefamilier på cachetur nå enn da jeg begynte med gc for fem år siden, og da er nok ønsket om bytteting større. For meg som cacher uten barn er stedet viktigere enn boksens innhold, og boksens størrelse har ikke betydd så mye. Kremcachene er de som befinner seg på spennende steder i Nordmarka! Men enig, sånn generelt er en regulær kanskje litt morsommere enn en mikro i skogen, selv om det finnes ekle regulære (f.eks pakket i en fuktig og hullete polpose) og selv om jeg selv har syndet og hengt ut småbokser i Marka

[Tique]

Jeg tror det er flere barnefamilier på cachetur nå enn da jeg begynte med gc for fem år siden, og da er nok ønsket om bytteting større. For meg som cacher uten barn er stedet viktigere enn boksens innhold, og boksens størrelse har ikke betydd så mye.

Jeg cacher også som regel uten barn (en sjelden gang i blant er nevøen med), så bytteting er egentlig ikke så interessant for min del heller.

Favoritten for meg er kreative cacher, størrelse og plassering har mindre betydning.